Er sudoku bra for hjernen? Dette viser studiene

Kort fortalt

De som løser oppgaver, gjør det bedre på tester av hukommelse og resonnering

Den mest siterte sudoku-studien kommer fra PROTECT, en nettbasert kohortstudie drevet av University of Exeter og King's College London. Helen Brooker og kollegene hennes spurte 19 078 kognitivt friske voksne i alderen 50 til 93 år hvor ofte de løste talloppgaver som sudoku. Deretter ga de deltakerne en serie på 14 kognitive tester. De som løste talloppgaver oftere, gjorde det bedre på alle målene, mens de som aldri løste slike oppgaver, gjorde det dårligst (Brooker et al., International Journal of Geriatric Psychiatry, 2019). En tilhørende artikkel fant samme mønster for ordoppgaver (PMID 30443984).

Du har kanskje sett påstanden om at oppgaveentusiaster har en hjerne som er «10 år yngre». Tallet kommer fra universitetets pressemelding og gjelder ordoppgaver og resultater på en test av grammatisk resonnering, ikke sudoku. Pressemeldingen omregner forskjeller i testresultater til «år», noe artiklene selv ikke framhever.

Det viktigste forbeholdet gjelder årsaksretningen. Studien er et øyeblikksbilde, så den kan ikke fortelle om oppgavene skjerper folk, eller om skarpere personer liker oppgaver. Hovedforfatteren sa det selv: «Vi kan ikke si at det å løse disse oppgavene nødvendigvis reduserer risikoen for demens.» Uavhengige eksperter påpekte det samme i reaksjonene hos Science Media Centre.

Sudoku bruker arbeidsminnet

Når du holder «denne cellen kan bare inneholde 3 eller 7» i hodet mens du ser gjennom en boks, bruker du arbeidsminnet. Jeffrey Grabbe undersøkte dette direkte og fant at prestasjoner i sudoku hang sammen med resultatene på tester av arbeidsminne, både hos yngre og eldre voksne (Grabbe, Activities, Adaptation & Aging, 2011). Det viser at sudoku trener denne ferdigheten. Det viser ikke at sudokuøving forbedrer arbeidsminnet på andre områder.

Du kan redusere belastningen ved å skrive ned kandidatene, som er hensikten med notater, eller øke den ved å løse uten notater.

Hjelper sudoku med å forebygge demens?

Ingen studier viser at sudoku forebygger demens. Det finnes kohortstudier som knytter mentalt stimulerende fritidsaktiviteter til lavere risiko.

• Wu et al. 2023. Et forskerteam ved Monash University fulgte 10 318 australiere på 70 år og eldre i omtrent ti år. De som regelmessig drev med mentalt stimulerende aktiviteter som spill, kortspill, sjakk, oppgaver og kryssord, hadde 11 % lavere demensrisiko (hazard ratio 0,91). Lese- og skriveaktiviteter blant voksne, som å skrive brev eller dagbok, var forbundet med en tilsvarende reduksjon (JAMA Network Open, 2023).
• Verghese et al. 2003. Blant 469 personer over 75 år som ble fulgt i en median på fem år, var hver ekstra ukentlig «aktivitetsdag» med kognitiv fritidsaktivitet forbundet med omtrent 7 % lavere demensrisiko (hazard ratio 0,93). Lesing, brettspill, det å spille musikk og dans skilte seg ut (New England Journal of Medicine, 2003).
• Lancet Commission 2024. Kommisjonens liste over 14 påvirkbare risikofaktorer inkluderer ikke oppgaver, men den første anbefalingen er å oppmuntre til mentalt stimulerende aktiviteter midt i livet (Livingston et al., The Lancet, 2024).

Begge kohortstudiene har samme svakhet. Den tidlige, symptomfrie fasen av demens kan føre til at folk slutter med hobbyer flere år før diagnosen, så deler av sammenhengen kan gå motsatt vei. Den nøkterne konklusjonen er at det er fornuftig og lite risikabelt å holde hjernen aktiv, og sudoku er én av mange måter å gjøre det på.

Blir du smartere av sudoku?

Du blir bedre i sudoku. Dokumentasjonen for at framgangen overføres til andre typer tenkning, er svak. En gjennomgang av forskning på hjernetrening av Daniel Simons og kollegene hans fant at trening forbedrer ferdigheten man trener på, noen ganger nært beslektede ferdigheter, og sjelden ferdigheter som ligger lenger unna (Psychological Science in the Public Interest, 2016). Timothy Salthouse kom til en lignende konklusjon om ideen «bruk det eller mist det»: Aktive personer gjør det bedre, men det finnes lite dokumentasjon på at aktivitet bremser aldersrelatert svekkelse (Salthouse, 2006). En studie av kryssordeksperter fant til og med at mange års kryssorderfaring ikke beskyttet mot aldersrelatert nedgang i resonneringshastighet (Hambrick et al., 1999).

Sudoku sammenlignet med hjernetreningsapper

I 2014 undertegnet over 70 forskere en konsensusuttalelse fra Stanford Center on Longevity som slo fast at det ikke fantes overbevisende dokumentasjon på at kommersielle hjernespill forbedrer kognitiv funksjon i hverdagen. AARPs Global Council on Brain Health kalte dokumentasjonen for «hjernespill» «svak til ikke-eksisterende» og anbefalte heller aktiviteter som er nye og utfordrende (GCBH, 2017).

Én randomisert studie sammenlignet de to direkte. D.P. Devanands team ga 107 personer med mild kognitiv svikt enten kryssordtrening eller databaserte kognitive spill i 78 uker. Kryssordgruppen gjorde det litt bedre både på hovedmålet for kognisjon og når det gjaldt daglig funksjon (NEJM Evidence, 2022). Studien var liten, forskjellen var liten, og den undersøkte kryssord, ikke sudoku. Den tyder på at vanlige oppgaver kan måle seg med spesiallagde apper.

Stress, søvn og angst

Mange synes sudoku virker beroligende, og det er en god grunn til å spille. Forskningsgrunnlaget er tynt. I den ene randomiserte studien vi fant, fikk 64 hemodialysepasienter spille sudoku i 20 minutter tre ganger i uken i fire uker. Angstskårene deres gikk mer ned enn hos kontrollgruppen (Heydari et al., International Urology and Nephrology, 2026). Det var en liten studie uten blinding, med en bestemt pasientgruppe. Vi fant ingen solid studie av sudoku og søvn. Hvis du spiller før du legger deg, fjerner et mørkt tema og en app uten annonser eller sprettoppvinduer i det minste de åpenbare distraksjonene.

Slik får du mest ut av sudoku

• Hold det passe utfordrende. Studiene over peker mot aktiviteter som fortsetter å være utfordrende. Når et nivå går på autopilot, kan du velge et høyere vanskelighetsnivå eller lære en ny teknikk, for eksempel X-Wing.
• Gjør det regelmessig. Demensstudiene fulgte vaner over flere år, ikke enkeltøkter. En daglig sudoku (på engelsk) er en enkel vane å holde på.
• Varier aktivitetene. De sterkeste sammenhengene i Wu et al. og Verghese et al. omfattet flere aktiviteter: lesing, skriving, musikk og spill. Sudoku er et godt innslag blant flere.
• Ikke glem det grunnleggende. Risikofaktorene i Lancet Commission omfatter hørselstap, høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet og sosial isolasjon. En vane med sudoku erstatter ikke tiltak mot disse faktorene.

Se sudoku sammenlignet med kryssord (på engelsk) for å lese om hvordan sudoku står seg mot ordoppgaver.