Sudokuens historie: Hvem fant det opp, og når?

Latinske kvadrater: den matematiske forløperen

Et latinsk kvadrat er et n×n-rutenett der hvert symbol forekommer én gang i hver rad og kolonne. En ferdig utfylt sudoku er et latinsk 9×9-kvadrat med en ekstra regel for 3×3-boksene. Leonhard Euler studerte slike rutenett i 1780-årene, mest kjent gjennom «problemet med 36 offiserer». Spørsmålet er om 36 offiserer fra seks regimenter og med seks grader kan stå i et 6×6-kvadrat uten at noen grad eller noe regiment gjentas i en rad eller kolonne (MAA Convergence). Euler drev med matematikk, ikke med å lage oppgaver, så det blir å tøye begrepet å kalle ham sudokuens oppfinner.

Franske avisoppgaver i 1890-årene

De nærmeste tidlige slektningene dukket opp i franske aviser. I 1892 publiserte Le Siècle en talloppgave på 9×9, delt inn i 3×3-delkvadrater og utformet som et magisk kvadrat. 6. juli 1895 trykket dagsavisen La France et rutenett av B. Meyniel. Det brukte sifrene fra 1 til 9 én gang i hver rad og kolonne, og ligner mest på sudoku av de gamle oppgavene. 3×3-boksene var ikke tegnet inn, og oppgaven hadde regler for magiske kvadrater der summen av sifrene i hver diagonal skulle være 45. Oppgavehistorikeren Christian Boyer gjenoppdaget disse rutenettene og publiserte dem i Pour La Science i 2006 (Boyer, Sudoku's French ancestors). Boyer påpeker også at Eulers artikkel om latinske kvadrater fra 1782 ikke hadde 3×3-delkvadrater.

Howard Garns og Number Place (1979)

Den moderne oppgaven dukket først opp i maiutgaven av Dell Pencil Puzzles & Word Games i 1979, under navnet Number Place. Dell oppga ingen forfatter, og det ble senere kjent at Howard Garns (1905 til 1989) hadde laget den. Han var pensjonert arkitekt og frilansoppgavemaker fra Indianapolis (Crown Hill Heritage Foundation). Garns la til boksregelen i det latinske kvadratet, og det er den som får oppgaven til å fungere. Han døde i 1989, før sudoku ble berømt.

Nikoli gir det navnet sudoku (1984)

Nikoli, et oppgaveforlag i Tokyo, fant Number Place i et amerikansk oppgavemagasin og introduserte det i Japan i 1984 under navnet «Suuji wa dokushin ni kagiru», omtrent «sifrene må være enkeltstående». Navnet ble snart forkortet til Sudoku (数独), «enkeltstående siffer». I 1986 innførte Nikoli praksisen med å plassere de oppgitte sifrene symmetrisk (Nikoli). Sudoku er et registrert varemerke tilhørende Nikoli i Japan, så andre japanske forlag kaller oppgaven Number Place.

Nikolis grunnlegger, Maki Kaji, brukte flere tiår på å fremme oppgaven og ble ofte omtalt som «sudokuens far». Han døde i Tokyo 10. august 2021, 69 år gammel (NPR, Al Jazeera).

Wayne Gould og The Times (2004)

Wayne Gould, en pensjonert dommer fra New Zealand som arbeidet i Hongkong, fant en sudokubok i Tokyo i 1997. Han brukte rundt seks år på å skrive programvare som kunne lage oppgaver med én løsning. Deretter tilbød han dem til The Times, som lanserte «Su Doku» 12. november 2004 (Wayne Gould). Konkurrerende britiske aviser fulgte etter i løpet av noen uker. I juli 2005 gikk det direktesendte TV-programmet Sudoku Live på Sky One, som Guinness oppgir som det første TV-programmet om sudoku.

Konkurranser og matematikk (fra 2006)

World Puzzle Federation arrangerte det første verdensmesterskapet i sudoku i Lucca i Italia i mars 2006. Jana Tylová fra Tsjekkia vant (WPF). Mesterskapet har blitt arrangert de fleste år siden. Kota Morinishi fra Japan har flest titler, med fire. Du finner hele listen over mestere på siden vår om verdensrekorder i sudoku (på engelsk).

Matematikere fattet også interesse. I 2005 telte Bertram Felgenhauer og Frazer Jarvis 6 670 903 752 021 072 936 960 mulige rutenett. I 2012 beviste en forskergruppe ved University College Dublin at en sudoku må ha minst 17 oppgitte sifre. Begge temaene forklares i artikkelen hvor mange sudokuer finnes det (på engelsk).

Er sudoku japansk eller kinesisk?

Strengt tatt er det ingen av delene. Oppgaven ble laget i USA, og navnet er japansk. Den har ingen kinesisk opprinnelse, selv om talloppsett som ligner latinske kvadrater, for eksempel det gamle kinesiske Lo Shu-kvadratet, noen ganger nevnes som fjerne slektninger. Magiske kvadrater er en annen type oppgave: Der skal summen av tallene være den samme i hver rad, kolonne og diagonal, mens sudoku ikke krever noen regning.

Fra avisen til mobilen

De fleste løser sudoku på en skjerm nå, og apper kan gjøre ting papir ikke kan: føre notater automatisk, angre trekk, se etter feil og tilby uendelig mange oppgaver. Ulempen er at mange gratisapper er fulle av annonser. Sudoku Royale beholder avisfølelsen med ett ryddig brett og ingen annonser, i tillegg til en daglig oppgave og teknikkøvelser for deg som vil bli bedre. Se slik velger du en sudokuapp (på engelsk) for tips om overgangen.